Globalt kaster vi rundt 1,3 milliarder tonn mat hvert år, noe som utgjør omtrent en tredjedel av all maten vi produserer. I Norge alene kastes det om lag 400 000 tonn mat årlig, en enorm sløsing som har vidtrekkende konsekvenser. Hvorfor er dette viktig? Jo mindre vi kaster, desto lettere blir det å møte den globale matetterspørselen i fremtiden. I tillegg vil en reduksjon i matsvinn kunne bidra vesentlig til å kutte klimagassutslippene våre.
Hvordan klarer vi å kaste så mye mat?
Matsvinn er en tydelig indikator på ulikhet. I fattige land oppstår det meste av matsvinnet på gården eller på vei til markedet. I deler av Afrika sør for Sahara går for eksempel store deler av avlingene tapt på grunn av manglende kjøling og dårlige transportforhold. Grønnsaker som tomater og kål råtner før de rekker å nå markedet, ofte på grunn av overfylte sekker og dårlig emballasje. I land som India er dårlig infrastruktur og mangel på lagringsmuligheter hovedårsaker til at mat går tapt.
Men i rike land som Norge, er det en annen historie. Her skjer omtrent 40 prosent av matsvinnet i husholdningene. Hvorfor? Vi kjøper mer mat enn vi trenger. Vi spiser ikke opp maten på tallerkenene våre. Vi bruker en mindre andel av inntekten vår på mat enn tidligere generasjoner, noe som fører til mindre verdi og respekt for maten vi kjøper.
Hvorfor kaster vi mat i private husholdninger?
Det er flere faktorer som bidrar til matsvinn i norske husholdninger. En av de viktigste årsakene er at mange av oss går inn i butikken uten en konkret plan. Uten en handleliste eller en klar idé om hva vi trenger, blir vi lett fristet av tilbud og kampanjer. "Kjøp 3, betal for 2" kan virke som et godt kjøp, men ofte ender vi opp med mer mat enn vi faktisk har bruk for. Mange forbrukere har heller ikke oversikt over hva de allerede har hjemme, noe som fører til at vi kjøper dobbelt opp av varer som vi allerede har i skapet.
Dette fører til at maten blir liggende ubrukt, og etter hvert utgått på dato, i kjøleskapet. Dessuten vet mange av oss ikke hva vi skal lage til middag, og kjøper derfor på impuls, noe som ofte fører til at vi ender opp med ingredienser som ikke blir brukt. Denne mangelen på planlegging er en betydelig årsak til matsvinn i norske husholdninger.
"Jo høyere inntekt, desto mer sløsing med mat," sier Paul A. Behrens, førsteamanuensis i energi- og miljøvitenskap ved Leiden Universitet i Nederland.
I Norge er matsvinnet beregnet til å koste samfunnet flere milliarder kroner hvert år. Ifølge estimater fra Matvett, en ledende aktør innen forebygging av matsvinn i Norge, står melkeprodukter, frukt og grønnsaker for de største andelene av matsvinnet. Dette er mat som kunne ha blitt spist, men som i stedet havner i søpla.
"Mat er mer tilgjengelig og koster mindre," sier Rosa Rolle, en ekspert på matsvinn ved FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). "Folk verdsetter ikke maten for det den egentlig representerer."
Matsvinn har også et stort karbonfotavtrykk: Globalt tilsvarer det 3,3 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I Norge bidrar matsvinn betydelig til våre nasjonale utslipp, med produksjonen av mat som aldri blir spist, noe som krever enorme mengder vann og energi. Ifølge en rapport fra Heidenstrøm og Hebrok (2022), står matverdikjeder for mellom 19 % og 29 % av de globale klimagassutslippene, noe som gjør matsvinn til en kritisk miljøutfordring. Det er også verdt å nevne at mengden vann som går tapt på grunn av matsvinn globalt, er nok til å fylle tre ganger størrelsen av Mjøsa, Norges største innsjø.
"Matsvinn er bare toppen av isfjellet," sier Jason Clay, senior visepresident i World Wildlife Fund. "Det er det mest åpenbare stedet å begynne."
Enkle løsninger kan finnes langs hele matkjeden. I utviklingsland har bruk av metall-siloer bidratt til å redusere tap grunnet sopp og skadedyr. I Norge ser vi tiltak som oppfordrer til bedre emballasje, slik at tomater ikke blir knust og råtner under transport.
Supermarkeder spiller også en viktig rolle i å redusere matsvinn ved å justere hvordan holdbarhetsdatoer brukes, slik at forbrukere ikke kaster mat som fortsatt er trygg å spise. Flere norske matbutikker har også begynt å selge "stygge" frukt og grønnsaker i stedet for å kaste dem, noe som hjelper til med å endre forbrukernes holdninger til matvarer som ikke ser perfekte ut.
Noen land, som Frankrike, har gått så langt som å innføre lover som krever at matbutikker donerer mat som ellers ville blitt kastet. Norge har også tatt store skritt i samme retning, men det er fortsatt mer som kan gjøres for å nå FNs mål om å halvere matsvinn innen 2030.
Hva om vi bare spiste mindre?
Selv om det ville hjelpe, er det kanskje ikke den mest effektive løsningen. Ifølge en studie av Paul A. Behrens ved Leiden Universitet, vil reduksjon i matsvinn ha "minst like stor eller større innvirkning som å endre kosthold." Selv om det er utfordrende å endre spisevaner, er det klart at å redusere matsvinn er en kritisk del av løsningen på klimakrisen.
Norge har en unik mulighet til å være ledende i kampen mot matsvinn. Men det krever en felles innsats fra forbrukere, myndigheter og næringslivet for å gjennomføre de nødvendige endringene som kan redusere denne skjulte klimatrusselen. Matsvinn er ikke bare et økonomisk problem, men også en etisk og miljømessig utfordring som vi må ta på alvor.
